I en artikkel i Dagsavisen i går kommenterer forfatteren Tore Renberg kollega Torgrim Eggens ide om at forfattere bør utgi bøkene sine selv fra egen nettside.
Renberg hevder blant annet at det ikke finnes et reelt behov for digital skjønnlitteratur. Eirik Newth tar på sin side et oppgjør med dette synet og viser blandt annet til lydbøker som også Renberg distribuerer digitalt.
Jeg er enig at den skjønnlitterære papirboka er et godt produkt som kommer til å ha en levetid langt utover cd-platen. Likevel er det ikke tvil om at den skjønnlitterære boka kommer til å bevege seg over i det elektroniske mediet, sakte men sikkert.
Opp gjennom tekstens historie har den vandret fra leirtavler til papyrusruller, kalveskinn og papir. Den har gått fra å være håndskrevet til å bli trykt, den har vært produsert med grifler, penner, skrivemaskiner og datamaskiner. Det interessante er å se hvordan de ulike teknologiene skaper ulike tekster.
I overgangen mellom papirboka og den digitale boka er det derfor ikke så spennende å fokusere på hvilket medium som er det beste, men heller se på de ulike medienes egenskaper og hvordan det kan påvirke tekstens form.
Ennå har ingen norske forfattere grepet skikkelig fatt i de nye muligheten for kreativ utfoldelse som ligger i den digitale bokas interaktive og bokryggsprengende egenskaper. En mulig begynnelse på dette kan vi i disse dager lese i nettkrimen Hva skjedde med Guro Bruun Hansen, som omtales på pondus.no, en tradisjonell krim i et utradisjonelt medium. Her er leseren med på å løse gåten og kan stille spørsmål til detektiven. Samtidig har de ulike karakterene sine egne nettsider og det samme har romanens ukjente forfatter.
Med slike muligheter kan man igjen stille det gamle litteraturvitenskapelige spørsmålet; hva er en roman? Kritikere som vektlegger den fortellende litteraturens polyfoniske og karnevalistiske karakter får kanskje mer vann på mølla i tiden som kommer, kanskje også de teoretikere som setter teksten foran forfatteren.
Om papirboka plutselig opphørte å eksistere i dag, ville jeg savnet den dypt. Men jeg tror pairboka og den digitale boka vil leve i god sameksistens lenge. Vi går spennende tider i møte.
fredag 19. september 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
2 kommentarer:
Jeg har vaklet fram og tilbake mellom papir og elektroniske bøker. En tid leste jeg stort sett på PDA'en. Nå er jeg tungt tilbake på papirbøker. En ting er at papir er en genial teknologi, som gjør akkurat det som trengs og ikke mer. I tillegg er et fysisk objekt en god metafor for leseopplevelsen - altså, du tar boken fram, blar fra begynnelse til slutt, og så legger du den bort igjen. Har du flere uleste bøker kan de ligge i en haug. Hva gjør du med ebøker? Du klikker på en tittel og scroller nedover .. men du har ikke det samme forholdet til at det _skjer_ noe, eller hva som er ulest eller lest ferdig. Problemet med ebøker for meg var derfor at jeg skaffet alt for mange, og ble overveldet. PDA'en hadde ikke mulighet til å lage noe så enkelt som en bokkø - tilsvarende en stabel på gulvet som du leser deg ned gjennom. Papir-teknologien ligger rett og slett langt foran den digitale. Og så kommer de jo often med DRM, som gjør at du ikke bare kan låne bort en bok til en venn. Og som lesehest synes jeg det er ordentlig fint at jeg kan sette bort en bok når jeg har lest den, og fem år senere kunne si til noen "ja vet du, jeg har _akkurat_ boken du bør lese, den står her i hylla".
Uansett, jeg er enig i det Renberg sier om markedsføring. Teknologien i å lage en bok er veldig enkel, enten det gjelder digital bok eller papirbok. Markedsføring er vanskelig, og er du heldig nok til å slippe inn hos et forlag er det temmelig dumt å si nei takk. (Noe som også gjelder musikkbransjen.)
Det eneste virkelig idiotiske i det Renberg sier er det som Erik Newth også påpekte, at han tydeligvis ikke er klar over at man kan kopiere vanlige lyd-CD'er. Noe som forøvrig er det første jeg gjør når jeg kjøper en CD - for der er det omvendt, der er komprimert digital musikk overlegen den "fysiske" teknologien.
Jeg er langt på vei enig med deg. Poenget mitt var at e-bøker ikke, som Renberg sier, fyller et skapt behov, men heller at de kan åpne opp for nye muligheter, både for forfattere og lesere, uten å fortrenge papirboka. Skal du ut med en tradisjonell roman er papirboka fortsatt mer enn grei.
Legg inn en kommentar